Frigjøring av stemmen

NB: Denne siden er under utforming.

 

Innføring i grunnleggende sangteknikk. Skrevet av Solveig Haga (Volda lærearhøgskule 2000)

Innhold

STEMMEN – EN DEL AV KROPPEN

ØVELSER

SANGTEKNIKK I KOR

AVSLUTNING

KILDER

 

Til toppen

Innledning

«De ufrivillige lydene våre er like karakteristiske for oss som de ufrivillige lydene er for dyrene. Spørsmålet er hvor mye du kan stole på lydene du lager når du ikke tenker? Barn stopper sjelden og spør seg selv hvorfor de kan gråte eller snakke. Ikke stopper de for å tenke gjennom hvordan de gjør det. De bare lar det komme. Det er vanskelig å stole på hva som vil skje hvis du lar de primære lydene dine slippe ut, men det er akkurat det vi må gjøre.»

Dette sitatet er hentet fra den amerikanske sangpedagogen Oren Browns bok Discover your voice. Utsagnet danner grunnlaget for denne oppgaven som handler om frigjøring av stemmen, det å våge å la stemmen utfolde seg fritt uten å kontrollere. Det handler om å gjøre sang enkelt. Stemmen er et så personlig instrument at teknikken ofte må formes etter personen og ikke etter idealsangeren. Selv har jeg vært heldig og hatt sanglærere som har utviklet min stemme, og ikke forsøkt å skape en idealstemme.

Mange unge sangere opplever at når de får undervisning i den klassiske sangtradisjonen, blir stemmen helt annerledes enn når de synger f.eks. popmusikk. Dette har gjort at de ofte har trukket seg unna den klassiske tradisjonen. Dette er veldig synd, for generell sangteknikk er viktig å ha uansett hvilken musikksjanger man identifiserer seg med. Den er nemlig med på å styrke og utvikle stemmen. Selv har jeg opplevd å få en sterkere og mindre belastet stemme når jeg synger f.eks. gospel eller jazz, etter som sangteknikken min har utviklet seg. Disse erfaringene er bakgrunnen for denne oppgaven.

Dette er ingen lærebok, men den er ment som inspirasjonskilde for de som interesserer seg for sang, og kunne tenke seg å vite litt om stemmen og god bruk av den. For virkelig å lære å synge vil jeg anbefale å ta timer hos en sangpedagog. Det er også mye interessant teoretisk informasjon å hente i de bøkene jeg har brukt som kilder. I siste kapittel skriver jeg om viktigheten av en god sangteknikk i kor. Dette gjør jeg fordi sangteknikk er minst like viktig i kor som i en enkelt undervisningssituasjon. Korsangere trenger også å vite litt om hvordan de skal bruke stemmen slik at den ikke tar skade og blir overbelastet. Det er dessverre alt for mange dirigenter som har for lite erfaring innen sangteknikk, og jeg har selv sett hvordan det har gjort det vanskelig kor.

Det jeg her har samlet av informasjon er hentet fra ulike sangpedagoger som jeg har hatt opp igjennom årene og satt sammen til en helhet som jeg har erfart at fungerer godt. Jeg kommer også til å bruke en del egne erfaringer som grunnlag for det jeg skriver.

Til toppen

Anatomien og fysiologien

Alle musikkinstrumenter fungerer i kraft av tre bestanddeler: energi som aktiverer svingningene, det svingende legeme som er lydens igangsetter og noe som svinger med og fungerer som resonans. Stemmen har også en slik tredeling. Kroppens muskler og ånderettsfunksjoner (aktivatoren) er energien som setter i gang svingningene, stemmebåndene er lydens igangsetter (vibratoren), og svelget og munnhulen resonansrommet (resonatoren). For at vi skal kunne utnytte disse åndedrettsfunksjonene, er det viktig at vi vet litt om hvordan kroppens muskler fungerer:

Kroppen er innrettet slik at de muskler som er fastgjort til skjelettrammen, er paret slik at det finnes en motbevegelse i andre muskelgrupper for hver bevegelse. Ved hjelp av dette muskulære samspillet er kroppens muskler koordinerte i bevegelser som er mer eller mindre velfungerende, hensiktsmessige, frie og harmoniske.

Til toppen

Aktivatoren (Åndedrettsorganene)

Pustens hovedoppgave er å oppta oksygen til organismen via lungene, og avgi karbondioksid fra lungene. Kroppshulen er delt i to rom: brysthulen og bukhulen. I brysthulen ligger lungene, hjertet og de store karene. I bukhulen ligger bl.a. magen. De to rommene er atskilt av en muskelplate som kalles diafragma eller mellomgulvet.

Til toppen

Luftveiene

Luftveiene består av munnhulen, svelget, strupen, luftrøret og de to hovedbronkiene som deler seg i stadig

finere grener inne i lungene. Rundt luftrøret og bronkiene går det bruskringer som er åpne bak. Mellom disse er det vev og muskler, men etter hvert som forgreiningene blir tynnere avtar bruskmengden og muskulaturen.

Til toppen

Lungene

Lungene er et parorgan som har nesten lik form og oppbygning. De er festet til mellomgulvet, og er som to ballonger som er fylt med mer eller mindre luft hel tiden. Lungene har form som to store kjegler som er omgitt av to elastiske hinner. Mellom disse to hinnene (plaurarommet) er trykket mindre enn i lungene. På grunn av trykkdifferansen mellom lungenes trykk og trykket i plaurarommet, vil alltid lungene holdes utspilt.

Til toppen

Brystkassen

Brystkassen fylles nesten helt av lungene og utgjør sammen med bukhulen ett av kroppens to store hulrom. Disse to rommene skilles av mellomgulvet.

Til toppen

Åndedrettet

består av innpust og utpust. Den vanlige innpusten aktiveres ved at nerveimpulser fra hjernen

får mellomgulvet (diafragma) og de ytre mellomribbensmusklene til å trekke seg sammen.

Mellomgulvet er festet langs nedre ribbenskant og hvelver seg opp i brysthulen som en kuppel.

Når diafragma trekker seg sammen, flates det litt ut og beveger seg som et stempel nedover og

litt fremover. Som en følge av dette øker brysthulens volum (brystkassen øker i størrelse både

fra side til side og forfra og bakover) på bekostning av bukhulen. Bukinnholdet blir skjøvet

nedover og også utover.

Utpusten innledes ved at mellomgulvet og de ytre ribbensmusklene føres tilbake til sine utgangsstillinger. På grunn av det elastiske lungevevet trekker lungene seg sammen. Ved rolig, uanstrengt åndedrett skjer dette helt passivt. Dette passive sammenfallet av lungene og brystkassen fører til at trykket i plaurarommet øker og luften drives ut. Ved utåndingen trekker bukmuskulaturen seg sammen til sin opprinnelige stilling. Vanligvis skjer denne bevegelsen helt automatisk og uten bevisst viljestyrke.

Til toppen

Vibratoren

 

Strupens skjelett og muskulatur

Strupens hovedfunksjon er å være ventil for luftveiene, og hindre at fremmedlegemer kommer inn i lungene. At vi kan bruke stemmen til tale og sang, er en sekundær funksjon. Strupehodet (larynx) er festet til øverste del av luftrøret (trachea). Over strupen ligger tungebenet som står i nær kontakt med strupen. Strupens skjelett består av fem brusker: skjoldbrusken, ringbrusken, to pyramidebrusker og strupelokket. Bruskene er bundet til hverandre gjennom glideledd, dels ved senebånd, muskler og membraner.

Til toppen

Tungebenet

Tungebenet er ikke en del av strupen, men den er forbundet med skjoldbrusken gjennom senebånd, membraner og muskler. Dersom tungen spennes kan hele strupehodet bli dratt oppover.

Til toppen

Strupelokket

Strupelokket er en bladformet bruskplate. Det er festet til skjoldbrusken og strekker seg opp bak tungebenet og tungeroten. Når vi svelger legger strupelokket seg over strupen og hjelper til å lukke den.

Til toppen

 

Skjoldbrusken

Skjoldbrusken består av to plater som møtes foran og kan sees som adamseplet på gutter. Brusken er åpen i bakkant, og hver bruskplate har to horn, ett oppover og ett nedover. Det nedre hornet er festet til ringbruskens ytterside i et glideledd. Tversnitt av strupenSkjoldbrusken og ringbrusken kan bevege seg i forhold til hverandre, både i glide- og dreiebevegelser. Mellom disse to bruskene er det en muskel kalt den ytre strekkeren som styrer disse bevegelsene. Disse er helt nødvendig for tonehøydereguleringen. Fra skjoldbruskenes forside springer stemmebåndene/stemmeleppene ut. Disse er igjen festet til pyramidebruskenes fremre horn.

Til toppen

Ringbrusken

Ringbrusken er, som navnet sier, en ring; en signetring med platen bakover. Brusken danner bakveggen i strupen. På ringbruskens bakkant sitter de to pyramidebruskene. De er forbundet med ringbrusken gjennom glideledd.

Til toppen

Pyramidebruskene

Pyramidebruskene er rikt utstyrt med muskler slik at de både kan skyves fra og inntil hverandre og dreies. Dette gir store variasjonsmuligheter når det gjelder stemmebåndsinnstillingen. Bruskene kan også dras noe bakover. Ved tale og sang er både leddene mellom skjoldbrusk og ringbrusk og leddene mellom pyramidebruskene og ringbrusken i funksjon. Disse bevegelsene styres av indre strupemuskler, dvs. muskler som har begge sine tilfestningspunkter på strupens brusker.

Til toppen

Tonehøyderegulering

Når ringbrusk og skjoldbrusk dreies mot hverandre samtidig som pyramidebruskene låses, vil stemmebåndene strekkes ut og bli lengre og tynnere. Når ringbrusk og skjoldbrusk dreies fra hverandre blir stemmebåndene tykkere og kortere.Resonatoren På en lav tone vil stemmebåndene vanligvis være tykke og korte, mens de vil være lange, tynne og spent på en høy tone. Alle musklene i strupen er autonome. Det vil si at de ikke er viljestyrte. Musklene stiller seg automatisk riktig når vi tenker på en bestemt tone. Derfor er det viktig at vi slapper av i strupen og resten av kroppen og lar tonene komme av seg selv.

Til toppen

Resonatoren

Som nevnt i avsnittet om pusten, er det luftstrømmen som setter stemmeleppene i svingninger slik at vi hører toner. Luftstrømmen omgjøres til en mengde luftstøt som fremkaller lydsvingninger i luften like over stemmeleppene. Når vi synger en tone på 440 Hz (svingninger), betyr det at stemmeleppene åpner og lukker seg 440 ganger i sekundet. Lydbølgen som forplanter seg fra stemmeleppene og videre oppover inneholder også overtoner i likhet med alle instrumenter. Rommene over stemmeleppene, stemmens resonans, er med på å skape det vi hører som klang og personlig klangfarge.

Til toppen

Resonans

Resonansrommene, demper, foredler og forskjønner utgangstonen ved deres form og størrelse. De viktigste sitter i og like over strupen, svelget og munnhulen. Resonansrommene er koplet til hverandre og mulige å forandre, noe som gjør at man bevisst kan forandre stemmens klang. Munnhulens form og størrelse kan man forandre gjennom kjevebevegelser. Tungens bevegelser påvirker også tonenes karakter. Tonen som produseres av stemmeleppene er til et visst punkt «ferdig» og kan knapt forandre grunnkarakteren sin. Når vi slapper av og lar stemmeleppene arbeide av seg selv, vil klangen bli avslappet og mest mulig formet etter stemmens eget ideal. Resonansen og formingen av artikulasjonen medvirker til slutt å gi tonen dens endelige farge.

Stemmeleppenes arbeid (fonasjonen) kan man ikke fysisk oppleve. Dersom man f, eks. kjenner at det gjør vondt i halsen når man synger, skyldes dette ofte at man strammer musklene i halsen som sitter rundt stemmeleppene. På denne måten hindrer man stemmeleppenes frie bevegelse og man vil oppleve det slitsomt og vondt å synge. Klang er først og fremst ikke noe man skal lage. Den skal komme av seg selv ved at man synger på en avslappet måte, og lar pusten strømme fritt og uhindret. Når vi synger gjelder det å tenke så naturlig som mulig. Med det menes det at stemmen ikke skal påtvinges funksjoner som ikke ligger i kroppen fra før. Vi skal ikke bruke så mye tankegang på å forme klangen eller tenke på pusten at vi begynner å anstrenge oss.

Stemmen er så påvirkelig av at ytre faktorer kan skape spenninger at vi må gjøre sang enklest mulig. Det at kjeve og tunge er avslappet gjør også strupen åpen og fri, noe som gjør at tonen får strømme fritt uten at noe stenger for den. I tillegg har også måten man former vokalene noe å si for klangen. Når man åpner opp og slapper av på vokalene, blir også klangen fyldig og avslappet. Nå kan det jo være at f. eks. en dirigent bevisst ønsker at koret skal ha en tung og presset klang. Dette er et personlig valg som dirigenten er i sin fulle rett til å ta, men han/hun må da være bevisst på at dette etter hvert kan føre til at sangerne blir fortere slitne i stemmen. Det er mer anstrengende å synge slik fordi man lett begynner å presse tonene ut isteden for å la dem komme av seg selv.

Til toppen

Stemmen – En del av kroppen

Stemmen er det mest personlige instrumentet vi har. Den er en del av oss alle, og vi bruker den helt fra vi blir født, enten det er til å skrike, snakke eller synge. Noen av oss bruker den mer enn andre, men vi bruker den. Siden stemmen er det mest personlige vi har, er det også det som er vanskeligst å lære. Det kreves selvtillit for å våge å synge, i hvert fall så andre hører det. Hvorfor er det nettopp slik at de fleste musikklærere i ungdomsskolen strever med å få elevene sine til å synge? Jo, nettopp fordi elevene er i en alder der de ofte er veldig usikre på seg selv. De er ikke barn, men heller ikke voksne, og de prøver å finne ut av hvem de egentlig er. I en slik fase lar man seg lett styre av andre. Hvis noen da bestemmer at det ikke er tøft å synge, så er det heller ingen som synger.

Dette eksempelet viser at det er viktig å skape trygghet for å få folk til å synge. Selv har jeg blitt anspent og usikker i situasjoner der jeg ikke har følt meg trygg på læreren eller dirigenten. Dette har igjen gått utover sangen. Det har blitt slitsomt og lite lystbetont. Slik skal det ikke være når vi synger. Det gjelder å skape tillit og en trygg atmosfære. Først da er man mottakelig for læring. I korsammenheng innebærer bl.a. dette at sangerne må bli trygge på hverandre før de våger å synge ut.

Hva har så trygghet med sang å gjøre? Både den fysiske og psykiske helsen har noe å si for bruken av stemmen. Er man forkjølet, setter dette seg for de fleste på stemmebåndene, og det gjør det vanskelig og slitsomt og synge. Det vanlige overskuddet forsvinner. Det er heller ikke lurt å synge for mye under en forkjølelse. Da blir ofte musklene svekket slik at de ikke fungerer slik som de pleier. Stemmen blir også sløvet på grunn av slim. Når vi hører dette, har vi lett for å tilføre strupen press for å gjøre om klangen på stemmen. Dette sliter enda mer og mange blir tilslutt hese. Har du sovet lite og er trøtt, vil det også automatisk bli mye tyngre å synge. Kroppen har ikke all energien den trenger får å kunne bære stemmen.

Trygghet har altså noe med den psykiske tilstanden å gjøre. Redsel, sinne, usikkerhet og sorg er blant de tilstander som kan hindre stemmen å utfolde seg fritt. For å finne fram til den virkelige stemmen, må man derfor starte å arbeide med de ytre årsakene til at stemmen er slik den er. Da vil man nemlig ha mulighet til å gjøre noe med det som hindrer full utfoldelse på instrumentet. Som kordirigent er det f.eks. viktig å skape en trygg atmosfære både mellom deg og sangerne og sangerne seg imellom.

Til toppen

Holdning

Menneskets kroppslige holdninger er preget både av arv, miljø og erfaringer. De erfaringer vi samler opp i løpet av livet lagrer seg i kroppen og «programmerer oss». I tillegg er den også kulturelt betinget. Her i vesten har vi en tendens til å stramme oss opp for å få en bedre holdning noe som gjør at tyngdepunktet blir skjøvet oppover. Rygg- og nakkemusklene blir det som holder kroppen oppe. I den japanske og kinesiske kulturen heter det derimot at tyngdepunktet er på midten («hara»). Man mener at «først når mennesket er forankret i dette midtpunktet, vil den riktige holdningen oppstå – innenfra. Fra dette kraftsenter vil en ny bevissthet kunne vokse frem i mennesket, idet ikke bare holdning og pust vil bli influert, men også menneskenes livssituasjon.» (Karlfried Graf Dürckheim 1967:14).

Den gode holdningen skal forplante muskelenergier uhindret og hurtig og derfor helst være uten blokkeringer. Når vi synger bruker vi stemmen på en annen og kraftigere måte enn ved dagligtale. For å oppnå den største utnyttelse av stemmen, er det derfor viktig at vi har en holdning som gjør det enklest mulig å arbeide med åndedrettsfunksjonene som er stemmens støtte.

Når du står skal føttene ha god kontakt med underlaget. Knærne skal være løse, dvs. at de ikke er låst i en rett posisjon, men frie og bevegelige. Hoftene og bekkenpartiet skal kjennes smidig. Ryggen skal kjennes lang, og skuldrene være avspente. Nakken skal være løs, og hodet holdes fritt med en naturlig bevegelighet. Overkroppen skal hvile tungt på underkroppen.

Det er viktig å kunne beherske de musklene som har med kroppsholdning å gjøre. Øvelser for å trene dette vil jeg komme tilbake til i et senere kapittel. En god og riktig holdning er forutsetningen for en fri pust. Energien som samspillet mellom de ulike musklene i kroppen skaper, er det vi kan kalle for støtten. Støtten får igjen betydning for stemmens klang og fylde (resonans). For at den gode holdningen skal kunne oppleves naturlig og fri, må den bygges innenfra. Tyngdepunktet må flyttes fra brystet til det midtpunktet – midjen.

Til toppen

Pusten

Pusten er lydens igangsetter, det er der det hele starter. Den er den som setter i gang det svingene legemet

(stemmeleppene) som igjen lager lyden. Det er derfor det er så mye snakk om at pusten skal være jevn, fri og god. Når vi puster inn trekker som nevnt mellomgulvsmuskelen seg sammen og skyves nedover i kroppen. Når vi synger har vi behov for å spare på den luften vi slipper ut ved utpust. Derfor må vi styre mellomgulvets tilbaketrekning. Vi bruker det man kan kalle flankemuskulaturen, dvs. den muskulaturen som sitter i sidene rett over hoftene og som bl. a. aktiveres når vi hoster.

For at vi skal kunne holde en frase er det viktig at vi har nok pust og det får vi ved at mellomgulvet får komme dypest mulig ned i kroppen. Dersom den ikke gjør det, vil også tilbaketrekningen av muskelen skje raskere og man må trekke pusten oftere.

Det enkleste å starte med for å bli kjent med kroppens pustefunksjoner, er ved å bli kjent med hvilepusten, hvordan kroppen kjennes når pusten er helt rolig, og ta utgangspunkt i det. Når vi slapper av, får mellomgulvet plass til sin bevegelse nedover ved innpusten. Hvis magen er anspent, får ikke mellomgulvet plass til å senke seg. I stedet utvider brystkassen seg oppover. Dette resulterer i at musklene som går fra brystkassen og opp i halsen, nakken og kjeven, blir stramme. Svært kjente plager som vond rygg, skuldre og nakke oppstår, og hindrer en god og fri stemmefunksjon. Avspent mage er derfor en viktig forutsetning for fri pust og fysiologisk god stemmeføring.

Spenninger i magen kan også ha flere årsaker. Små barns måte å puste på er den mest ideelle for alle. Da kan du tydelig se hvordan lungene utvider seg på sidene og bak og at mellomgulvet skyves helt ned til buken. Men på grunn av ytre faktorer som usikkerhet, stress, forventningspress, stadig kontrollering av følelseslivet osv. som ofte oppstår når barnet blir eldre, blir pusten etter hvert mer og mer anspent og planter seg lenger og lenger oppover i kroppen. Dette er en pustevane som det tar tid å omarbeide, men det er også en viktig forutsetningen for å kunne synge på en enkel og avslappet måte uten å overbelaste stemmen. I denne prosessen er det viktig at man gir seg selv tid og ikke stresser på at man skal slappe av. Da virker det bare mot sin hensikt. Bruk den tiden du trenger.

Hva er så en avspent mage? Det at magen er avspent kan sammenlignes med sovepusten. Når vi sover puster vi rolig inn og ut uten noe som hindrer at den blir jevn. Dette er på en måte et ideal for sangpusten også. Den blir en utvidelse av sovepusten. Det er derfor jeg har beskrevet ( i et senere avsnitt) øvelser som går på at man skal lukke øynene og puste rolig. Når man så klarer å puste rolig, kan man overføre dette til sang. Bruk ofte tid på å puste rolig inn istedenfor å stresse med å komme videre med neste øvelse. Pusten skal være så naturlig som mulig, selv når vi snakker og synger. Etter hvert som man lærer å slappe av når man puster og ikke stramme unødvendige muskler vil stemmefunksjonen bli bedre og engasjementet vil øke. Pusten utvikles da på en naturlig måte.

Til toppen

Hvordan flytte tyngdepunktet

Det er først og fremst en mental innstilling som må til for å kunne slappe av i magen. Dette tar tid, og er ikke noe man skal forvente at man klarer med en gang. Rent fysisk vil det hjelpe å få kontakt med bena. «Knærne er det viktigste for en god stemme» sier Merete Sparre. Det høres kanskje rart ut, men poenget er at løse knær er

med på å senke tyngdepunktet i kroppen slik at det blir bena som bærer den og ikke ryggen som nevnt tidligere. Uansett hvor i kroppen vi spenner muskler, vil dette hindre den dype og avslappede pusten. «Ved å få kontakt med bena og knærne vil det fremfor alt bli balanse mellom underkropp og overkropp, og tyngde- punktet vil automatisk plasseres lenger ned.

Når man stoler på at underkroppen bærer overkroppen, vil spenningene i overkroppen etter hvert løses opp. Dette vil føre med seg mer stabilitet, forankring og trygghet i dobbel forstand, hvilket igjen gir mulighet for friere pust» (Nanna- Kristin Arder, Sangeleven i fokus). Den gode kroppsholdningen kjenne – tegnes ved stabilitet og fleksibilitet. Kroppen skal være i bevegelig balanse. På den måten kan tyngdekraft og muskulatur samarbeide uten unødvendig muskulær innsats. Den oppstrammede holdning derimot, hemmer både bevegelighet og bevegelse. Den innebærer dårligere balanse og likevektsreaksjoner.

Til toppen

Øvelser

Holdningsøvelser

Både åndedrettet, stemmeleppenes bevegelser og resonansen blir påvirket av holdningen. Derfor er det av stor betydning for sangeren å ha en så fri og hensiktsmessig holdning som mulig. Den oppreiste stillingen er egnet som utgangspunkt for treningen, men det er viktig at det brukes minimalt med energi. Dersom det brukes unødvendig muskelkraft vil musklene bli hemmet i sin bevegelsesfunksjon og gi en statisk kroppsholdning. Derfor er det viktig å konsentrere seg om fundamentet for kroppen som tidligere nevnt er bena våre.

Jeg vil nå bare skissere noen få generelle øvelser. For flere ideer til øvelser, og tilleggsinformasjon anbefaler jeg «Sangeleven i fokus» (Nanna-Kristin Arder).

Til toppen

Oppvarmingsøvelser

Stemmen er en muskel som fungerer slik som alle andre muskler. Derfor er det lurt å bruke litt tid på oppvarming for at musklene skal komme i gang og bli varme. Det er ikke slik at det alltid er skadelig å ikke varme opp hver gang, men overgangen fra sang til tale blir mer gradvis. Det er f. eks lettere å synge avslappet dersom man får tid til å roe seg litt og slappe av i kroppen før man begynner å synge.

Jeg kommer nå til å skissere et opplegg som jeg har brukt de siste årene og som jeg synes fungerer godt. Disse øvelsene tar for seg den muskulære oppvarmingen av stemmen. Det er viktig å slappe av i strupe, munn og svelg. Tenk at du slipper ned magen slik at mellomgulvet får gjøre sin bevegelse nedover for hver innpust. På den måten blir kroppen hele tiden er støtte for stemmen.

Ta god tid til å puste rolig mellom øvelsene. Kjenn hele tiden at du slapper av i hele kroppen når du puster. Øvelsene kan gjerne gjøres hver dag. På den måten vil de gjøre deg bedre til å synge fordi de er så grunnleggende. Det er viktig med variasjon i oppvarmingen. Noen av øvelsene går igjen og kan brukes i de ulike delene av oppvarmingen. De har utallige vokal- og konsonantsammensetninger. Noen fungerer best i dybden, andre i høyden. Når du synger, tenk at du har et indre smil, eller glimt i øyet. Da blir det lettere å synge og klangen blir lysere.

Det er ikke meningen at du skal gjøre alle øvelsene som jeg her skisserer hver gang. Plukk ut de du liker og varier. Noen ganger vil du også trenge lenger tid på oppvarmingen enn andre. Forsøk å kjenn etter hva du selv trenger. Varm opp til du kjenner at det er behagelig å synge.

Til toppen

Fysisk oppvarming

Første del av oppvarmingen er felles for alle stemmetyper. Siden kroppens muskler er det som tilfører stemmen den energien den trenger, er det naturlig at vi starter med å få kroppen i gang:

  1. Strekk hendene oppover mot taket. Stå på tærne og kjenn at kroppen strekkes godt. Tenk at du nesten skal ta på himmelen.
  2. Strekk den ene armen litt over hodet og vri håndflaten oppover. Strekk og slapp av, strekk og slapp av noen ganger. Skift så arm. Kjenn at du strekker ut i armen og på siden helt ned til livet.
  3. Legg hodet forsiktig på siden. Strekk motsatt arm ned mot gulvet og legg hånden oppå hodet som en slags motvekt, hold i noen sekunder. Pass på å ikke overstrekk, det skal kjennes behagelig. Bøy så hodet forsiktig forover, fortsett med å ha den ene hånden oppå. Kjenn at det strekker i nakken. La hodet rulle rolig over på den andre siden og strekk motsatt arm mot gulvet. Husk å puste rolig inn og ut mens du gjør øvelsen.
  4. Rull skuldrene rolig bakover og fremover. Kjenn at du strekker godt ut både brystkassen og ryggen. Igjen: Husk å puste, det er så lett å «sette fast» pusten når man gjør slike øvelser
  5. ”Spagettiøvelsen”: Man skal ha det gøy når man synger. Denne øvelsen avslapning for kroppen. Her gjelder det å våge å slippe seg løs. Dette er en øvelse som er spesielt morsomt i kor. Lat som du er en stiv spagetti som puttes opp i det kokende vannet. Rist på kroppen mer og mer. Det er om å gjøre å være den løseste spagettien. I denne øvelsen kan det hende at man blir litt andpusten. Bruk derfor litt tid på å puste rolig igjen etterpå.
  6. Til slutt: Rist løs i armer og ben

Gjør også noen øvelser for å slappe av i kjeven og haka. Ofte kan stress og mas sette seg her, og gjøre det vanskelig å slappe av i kjeven.

  1. Knytt nevene og bruk de til å dytte kjeven forsiktig fram og tilbake. Kjenn at kjeven er slapp.
  2. Massér med fingrene i området rundt kjeveleddet (bitemuskelen) og videre ned langs kinnene i forsiktige sirkelbevegelser.
  3. Bruk hele hånden og maser eller gni hele kinnet, gni også på halsen. Start bak ved kinnbeina, og fortsett utover til du får trutmunn.Du kan også forsøke å finne på flere bevegelsesøvelser. Noen trenger å bevege seg for å få i gang energien som vi trenger når vi synger.Til toppen

Pusteøvelser

Pusten er som nevnt tidligere basisen for all sang. Derfor er det lurt å bruke litt tid på dette under oppvarmingen. Disse øvelsene hjelper til å få pusten ned i kroppen slik at stemmen får all den støtten den trenger. Det vil også føles mer behagelig å synge etterpå, fordi man har hjulpet til å sette i gang de funksjonene som gjør at man synger på en enkel og avslappet måte.

  1. Start med å puste rolig ut og inn gjennom nesa som om du skulle sove. Stå godt, eller legg deg på gulvet med knærne opp og føttene i gulvet. Lukk gjerne øynene for lettere å konsentrere deg om kun å slappe av i kroppen og puste rolig. PusteøvelserJeg nevnte tidligere at en anstrengt pust lett kan føre til stivhet i andre muskler i kroppen. Bruk derfor tid og øvelser på å kjenne at du har en avslappet pust. Da vil mange evt. spenninger automatisk forsvinne.
  2. Sitt midt på en stol foroverbøyd slik at du lener overkroppen på armene. La hodet henge. Pust rolig inn og ut. Kjenn hvordan ryggen utvider seg når du puster inn. Prøv deretter å puste langsomt inn med nesen som om du lukter på en blomst. Kjenn etter hvordan kroppen utvider seg, lungene, siden og nedover til buken. Men husk: Det er ikke sikkert at du klarer å kjenne dette første gangen. Det kan ta tid å få kroppens pustefunksjoner i gang hvis de ikke er vant med å arbeide.
  3. Du kan også stå foroverbøyd med overkroppen hengende ned langs beina. Prøv å kjenn at du åpner også ved de nederste ribbena.
  4. Prøv å stå på alle fire med ryggen hverken svai eller krum. Da vil du kjenne hvor mye lettere det blir å slippe ut magen. Det blir umulig å puste «oppover i kroppen». Pusten fester seg automatisk lenger ned.
  5. Løft armene over hodet og form en o. Senk armene rolig ned på siden mens du puster inn. Pust ut på en «foh» slik at leppene automatisk blir skjøvet utover.
  6. Løft armene over hodet, pust inn og sleng dem ned mens du bøyer knærne og puster ut. Svikt litt i knærne. Du kan også slippe over kroppen helt ned til gulvet, men dette må ikke gjøres dersom du er dårlig i ryggen.

Til toppen

Stemmeoppvarming

Snakkeøvelser

Disse øvelsene hjelper oss til å ta utgangspunkt i det som er den helt naturlige lyden, dvs. de lydene vi lager uten å tenke over det.

  1. Begynn med å si ”huh” som om du er overrasket over et eller annet utsagn.
  2. Prøv så å si ”a ha” som når du uttrykker enighet.
  3. Si ”huh-huh” som når du ler. Ikke bry deg om at du føler deg dum når du gjør dette. Alle gjør det i starten.
  4. Lyden folk lager når de ikke helt vet hva de skal si er en lang ”uh”.
  5. Svikt i knærne og sleng med armene som når du går på ski. Si ”hoeh haeh” rytmisk mens du gjør dette. Etter noen ganger kan du veksle litt på stemmeleiet. Denne øvelsen er også med på å få pusten dypere ned i kroppen

Til toppen

Glissandoøvelser

Bruk de første fem minuttene på å få stemmen i gang ved hjelp av øvelser som ikke har noen bestemte toner, men som bare smører stemmen – glissandoøvelser. Bruk talestemmen, og gjør en glidende overgang mellom tale og sang. Syng på vokaler og la stemmen flyte fritt. Ikke tenk så mye på hvordan det klinger. Gjør gjerne bevegelser mens du synger for å flytte fokuset bort fra selve det å synge. Rull på skuldrene, rist på armene, sleng med beina, bøy i knærne og kjenn at overkroppen er tung, sving overkroppen fra side til side. Det er også godt å gni kinnene med håndflaten fra kinnbeina og mot munnen slik at du lager en trutmunn, gjør det helt rolig og forsiktig. På den måten blir tonene plassert lenger fram i munnen slik at du ikke anspenner deg noe sted bak i halsen eller tunga.

Som en fortsettelse av snakkeøvelsene ovenfor kan du forlenge øvelse fire i en lyd som beveger seg opp og ned. Prøv dette i ulike stemmeleier, men ikke for lyst.

Ta nå en god innpust. (Pass på at du ikke hever skuldrene, men at brystkassen får utvide seg naturlig. Tenk at du puster nedover. Du kan også bruke øvelse fem fra pusteøvelsene sammen med denne.) Gjør deretter øvelse fire fra snakkeøvelsene, men la nå lyden bevege seg oppover og nedover til du er tom for pust.

Start med utgangspunkt i talestemmen, lag en glissando litt oppover i registeret med en trille på toppen, gli så ned igjen til talestemmen. Kjenn at du har en fri innpust og at du synger med hele deg. Pass på å gli skikkelig på tonene. Syng på vokaler. Det skal ikke høres fint ut, bare kjennes behagelig. Her er noen figurer for å vise hvordan formen på øvelsene kan varieres:

Glissandoøvelser

En annen øvelse som er god å starte med er knirkeøvelsen. Den egner seg også spesielt bra hvis man er sliten i stemmen, eller skal synge den ned. Start med å knirke på stemmen, helt forsiktig. Tenk at det sitter nede i buken og ikke i halsen et sted. Lag etter hvert litt tone på lyden: start med knirk og gå deretter forsiktig over i en glidende, tynn, nesten gråtende i- eller a-lyd. Bruk etter hvert mer og mer av stemmen, og ha mindre og mindre knirk i starten.

Til toppen

Avkompresjonsøvelser

Avkompresjon betyr å løse opp stemmen. Du skal synge luftig, lett og enkelt. Bruk stemmen på samme måte som i glissandoøvelsene. Kjenn at du slapper av i leppene og tunga. En måte å få tunga til å slappe av på hvis den er anspent, er å la tunga henge slapt ut av munnen, mens du holder hånden på den ved hjelp av et lommetørkle. Gjør øvelse nr 1 på vokalen A i et behagelig leie. Det finnes mange lyder som er gode å synge på bl.a. Th som i the (apple). Andre lyder: thi, tha, io, ia, fo, ha, va, vo, vå, ve, og hm. Bruk først og fremst de lydene som kjennes mest behagelig for deg, slik at du ikke anspenner stemmen. Bruk også helt rene vokaler hvis det er enklere. En øvelse som også er god for å flytte fokuset vekk fra selve stemmen er å gjøre følgende øvelse 2 på en a med v eller j foran mens du slår deg på brystet.

avkompresjon

Til toppen

Flere avslapningsøvelser

 

Til toppen

Automatikkøvelser

Disse øvelsene trener stemmens automatiske funksjon. Ikke styr klangen, men la stemmen vise vei, syng naturlig og enkelt. Ikke tenk på at det skal bli fint og rent, men slapp av i kjeven og tunga. Det kan også være godt å masere kinnene med håndflaten for å hjelpe til. Øvelsene skal synges i den enstrøkne oktaven.

Automatikkøvelser

 

Til toppen

Dybdeøvelser

Start med glissando på mørke talelyder (eks: Ja, ja, ja, ja på en lyd, der du går litt oppover i registeret og ned igjen). På den måten får du tak i talestemmen uten å presse den fram. Dybden skal komme helt naturlig. Det bør ikke være annen forskjell på tale- og sangstemmen enn at du synger på tonehøyde.

Dybdeøvelser

 

Til toppen

Høydeøvelser

Når stemmen flyter fritt, fungerer høyden lett og naturlig. Unngå å strekke deg etter tonene. Det kan være lurt å stå å slenge med armene, knikse i knærne, eller slippe overkroppen mot gulvet når du skal oppover i registeret. På den måten flyttes fokus fra selve stemmen og til det som virkelig bærer stemmen – kroppen. Ikke vær redd for de høye tonene, la dem bare komme. Tenk at det enkelt å synge, at du har et indre smil eller glimt i øyet. Bruk de lydene du føler det mest behagelig å synge på.

Høydeøvelser

 

Til toppen

Omfangsøvelser

Det er viktig å holde stemmens omfang ved like. Slik når du stadig flere toner. Stemmebåndsmuskulaturen har godt av å strekkes når den er godt oppvarmet. I de følgende øvelsene skal du lenke den dype stemmen til den lyseste, lette stemmen. Syng lange skalarekker ovenifra og nedenifra, men husk å ikke stagnere på den første tonen. Syng lett og la tonene strømme ut. Tenk framover, og bruk gjerne tipsene fra høydeøvelsene for ikke å legge press på stemmen.

Omfangsøvelser

 

Til toppen

Legatoøvelser

Stemmen er ett av de få instrumentene som ikke behøver å ha noe mellomrom mellom tonene. Dette er en evne som det er viktig å ha for alle sangere, og det er det dessverre mange som ikke har. Når en sanger synger helt legato (bundet) flyter tekst og toner over i hverandre ubemerkelig, men allikevel helt tydelig. Stemmens klang og farge kommer godt frem ved å synge legato. Det er lurt å øve legato på en tone til å begynne med. Da blir det enklere å konsentrere seg om å få vokalene til å gli over i hverandre. Når du får det til, kan du øve deg på å gå fra en tone til en annen på samme vokal. Til slutt kan du gjøre begge deler for deretter å overføre det til sanger.

Legatoøvelser

Til toppen

Artikulasjonsøvelser

For at det skal være mulig å oppfatte teksten i det som blir sunget, er må man også trene på konsonanteringen. Du skal ha en følelse av at du synger gjennom konsonantene. Hvis ikke kan konsonantene lett påføre strupen press og gjøre vokalene harde og ufrie. Noen konsonanter kan vi synge på, slike som J (som egentlig er det samme som i), L, M. N, R, og V. Noen kan startes mykt, enten fra leppene, for- eller baktunge, B, D, G, og P mens noen konsonanter er helt stumme og setter i gang luften, F, H, K, S, og T. I denne delen av oppvarmingen arbeider vi med at konsonantene skal værer tydelige, men bløte slik at legatolinjen fortsetter og stemmen ikke påføres press. Den andre øvelsen kan også brukes som en støtteøvelse ved at du holder hendene i siden og har en pause mellom hver triol. Kjenn hvordan sidene utvider seg på hver utpust.

Artikulasjonsøvelser

 

Til toppen

Nedsynging

Det er godt å synge seg ned etter en øvelse. Spesielt hvis man skal synge flere dager eller timer i ett strekk. Korøvelser kan ofte være slitsomme. Man synger mye og konsentrerer seg ofte lenge om gangen. Når man er sliten er det også vanskeligere å slappe av. Man kan f. eks. begynne å spenne i magen for å kompensere for at man er sliten. Da er det godt å varme ned for å få slappet skikkelig av igjen. Noen stemmer er mer avhengig av nedvarming enn andre. Noen har stemmer som kan synge lenge i strekk uten å bli sliten, mens andre har stemmer som trenger tid innimellom til å slappe av. Derfor blir nedvarmingen helt individuell. Du skal bruke tid på nedvarmingen dersom du synes det er noen hjelp for deg. Prøv deg fram og finn ut av hva som er best for deg.

Som nedvarmingsøvelser vil jeg anbefale glissando- og avkompresjonsøvelsene. Poenget er at vi skal synge ned stemmen igjen, og smøre den. Finn på øvelser som du selv synes er gode, og føler at stemmen din slapper av med. Syng alltid legato og bruk mange av glissandoøvelsene.

Uttrykk man bør styre unna

«Bruk magen!»

For det første vet de færreste utrenede sangere hva det vil si å bruke magen. Selv trodde jeg en stund at det betydde at magen (og bare den) skulle gå rett ut når jeg pustet inn. Dette førte til spenninger i magen som gjorde det vankelig å synge avslappet. Unngå å bruke uttrykk som dette i det hele tatt. Merker du derimot at koret anspenner seg i stemmen fordi de ikke bruker støtten skikkelig, gjør heller øvelser som får dem bevisste på det. Gjør pusteøvelsene som jeg beskrev i starten av oppvarmingen. Be dem slenge med armene, knikse i knærne, falle forover eller la armene svinge frem og tilbake på de høye tonene. Det er når det ikke fokuseres på tonene, at kroppen støtter stemmen best. På den måten kommer også tyngdepunktet lenger ned i kroppen.

Til toppen

«Syng ut! Jeg vil ha litt mer trøkk!»

Hva betyr det da? De fleste korister vil tolke det som om at de må sette på mer press på stemmen får å få den sterkere. Dette blir ikke fint, og er i tillegg skadelig. Det å få mer volum på stemmen må også trenes opp. Dette kan gjøres ved å arbeide med det som er tonenes energi: pustemusklene, eller støtten som den ofte kalles. En sangpedagog som heter Oren Brown sa på et kurs som hadde temaet ”hvordan trene styrke” at: ”man skal ikke trene styrke”. Poenget hans var at opptreningen skulle skje naturlig. Etter hvert som man klarer å slappe av i magen, dvs. la mellomgulvet få plass til sin bevegelse nedover, og få en fri pust, vil de musklene som kroppen bruker for å puste automatisk styrkes. Derfor er det lurt å gjøre også her, øvelser som gjør koret bevisst på den avslappede pusten. Etter hvert som de lærer det vil de automatisk synge mindre belastet på de sterke tonene. Gjør øvelsene som er nevnt i forrige kapittel. Be dem også knikse med knærne osv. Da kommer pusten dypere ned i kroppen og blir en bedre støtte for tonene. Det som gjør at tonene kommer er at man tenker dem først. det samme gjelder styrken. Det skal ikke brukes noe mer kraft enn at man tenker at man synger sterkt, så vil kroppen sørge for resten av seg selv.

Til toppen

Oppvarmingsøvelser man bør styre unna

Det er mange mindre gode koroppvarmingsøvelser jeg kunne nevnt, men poenget er at du ikke må bruke øvelser der du hører at koret anspenner seg. De fleste øvelsene jeg har skrevet opp, funker bra også i kor. Prøv dem.

Konsonanter

Konsonantøvelser: Disse er svært vanlige i kor. Det finnes øvelser der koristene skal si konsonanter for å trene magemusklene (PTK osv.). Det får man på et vis gjort også, men problemet med disse øvelse er at de hindrer luften å strømme fritt ut. De sterke konsonantlydene stenger halsen, påfører strupen press og lager et dårlig utgangspunkt for en fri sang senere. Dropp konsonantøvelsene, og gjør heller øvelser som nevnt i starten av oppvarmingen. Vi skal synge gjennom konsonantene, ikke ut av dem. Det er vokalene som lager tonene og klangen.

Konsonanter i høyden er heller ikke lett å synge. Det finnes et eksempel på en spesielt dårlig øvelse som dessverre gjøres i alt for mange kor. Den heter «Mia og Maria». Jeg tror de fleste korsangere og dirigenter kjenner til den. Dropp den! Den er spesielt dårlig til å synge i det lyse registeret. Det å synge på m eller n lyst oppe er nemlig utrolig vanskelig å gjøre for utrenede sangere uten å anspenne stemmen. Det er ikke dermed sagt at man aldri skal gjøre øvelser for å trene seg på å synge på m og n og få en god klang på disse lydene. det er bare min erfaring at man helst bør bli en litt mer rutinert sanger for å kunne trene på slikt. I og med at dette er en grunnlegende innføring i sangteknikk, har jeg heller ikke tatt med noen slike øvelser.

Mange dirigenter og sangere har lært at lyder som n, m og ng skaper mye klang. Som nevnt er ikke klang noe man skal lage. Den beste klangen kommer derfor ved at man synger på de mest åpne lydene. Man kan godt ha en konsonant i forkant, men den må bare være i starten av øvelsen (se øvelse 5.3). Når man så skal synge på konsonanter i høyden i sanger, er det viktig å få koristene til å sette fokuset på vokalene. Det kan ofte være lurt å ikke fokusere på at teksten skal være tydelig i starten. Det viktigere at de slapper av og får med støtten skikkelig. Når de så etter hvert lærer seg å synge gjennom konsonantene, kan man jobbe mer med tydelig tekst. Tydeligere tekst får man ikke av å gape og bevege kjeven mest mulig, men ved å plassere alle lydene langt fram i munnen.

Be koret synge på vokaler i høyden hvis du merker at de anspenner seg. Det er mye enklere. Skal man bruke konsonanter må de brukes riktig. V kan ofte være en god lyd å starte på, men da må den være lett, ikke legges vekt på og plasseres langt fram i munnen. Pass på at ikke leppene presses sammen slik at tonene blir hindret i å komme. Slapp av, og tenk at det er vokalen som kommer etterpå som er viktigst, konsonanten bare er der.

Til toppen

Vokalbruk

Vokaler skal alltid synges i sammenheng med hverandre. De skal plasseres nærmest mulig hverandre i munnen. når vi former vokalene skal vi bevege minst mulig på kjeven, men la tungen være den som former dem. Tunga skal hvile rett bak fortennene. Vokalen i synges aldri som den snakkes, den høres mer ut som en blanding mellom y og i ved at den er plassert samme sted i munnen som y-en. Et tips for å få plassert vokalen -a lengst frem i munnen er å holde pekefingeren bak fortennene. Når du så skal plassere e-en er det bare å bevege på tunga, dvs. flate den litt ut. På norsk uttales vokalene mye hardere, enn når man synger. Ingen vokaler er «rene». De er blandinger av hverandre. Det er formingen av vokalene som bl.a. skaper ulik klang. Det enkleste tipset for å få koristene til å synge vokalene slik du vil ha det, er å synge først selv og forklare hvordan den skal synges. Vokaløvelser er beskrevet i kapittelet om oppvarming. Vokalene skal ha resonans. Det vil si at de skal være åpne uten at det høres unaturlig ut.

Til toppen

Et tips

Forsøk å lure koret til å synge slik du vil istedenfor å si hva de gjør feil. Sett i gang med avslappingsøvelser når du hører at de anspenner seg. Dersom du kommenterer for mye hva de gjør feil, kan det hende at de faktisk begynner å gjøre det feil. Prøv å bruke din pedagogiske sans til å få dem til å synge på en god måte uten at de har tenkt noe i det hele tatt. På den måten vil alt komme naturlig. Dersom man hele tiden blir stående å tenke når man synger, kan man lett begynne å spenne på steder man skal være avslappet nettopp fordi man tenker for mye. Få dem til å merke at det er enkelt og helt naturlig å synge. Si minst mulig og gjør mest mulig. Forklar sangerne hvorfor når du føler at det er behov for det.

Til toppen

Avslutning

Jeg har nå tatt for meg ulike sider ved sangen som jeg mener det er viktig å vite litt om. Anatomidelen er skrevet for lettere å kunne forstå hva som skjer i kroppen når man synger. Det vil nok være individuelt hvor interessant man synes den er. Jeg har heller ikke lagt stor vekt på grundige forklaringer. Det kunne det godt blitt en hel oppgave av. Derfor kan det hende at ikke alt er like enkelt å forstå. For mer fordypning og større forståelse vil jeg derfor anbefale bl.a. Sangeleven i fokus, men det finnes også mye annen litteratur som man finner hos de fleste musikkhandlerene. Det som jeg anser som den mest viktige delen er kapittelet om holdning og pust etter som det er basisen for all sang.

Jeg håper at kapittelet har gitt en forståelse av hvor viktig det er med en fri og avslappet pust, men også her kan det være lurt å ty til bøker for en større forståelse. Oren Brown er en svært anerkjent sangpedagog som begge mine sanglærere i Oslo har hentet mye inspirasjon fra. Han har skrevet en bok med tilhørende cd som heter Discover your voice. Oppvarmingsdelen er laget bl.a. for å tilby et ferdig oppvarmingsopplegg for sangere. Ofte blir oppvarmingen vanskelig og kjedelig fordi man ikke husker de øvelsene man har gjort på sangtimen. Jeg har her beskrevet en rekke ulike øvelser som kan varieres. Det er ikke meningen at man skal gjøre alle hver gang. I tillegg fungerer de fleste øvelsene også godt i kor. Kapittelet om kor er bl.a. ment som en liten refs til kordirigenter som ikke prioriterer god stemmebruk. Dette har jeg gjort fordi jeg har vært med i alt for mange kor der nettopp dette har hindret koret i en fri musikalsk utfoldelse.

I min erfaring har man bare kjørt på med øvelser uten å tenke noen som helst progresjon. Dette har gjort ikke bare meg, men også de andre koristene slitne i stemmen nesten før vi har begynt å øve. Det er ikke meningen å ta motet fra kordirigenter som ikke har så mye sangbakgrunn, men jeg har ønsket å gjøre dirigenten oppmerksom på noen aspekter ved sangen som man kanskje ikke tenker like mye over. Man trenger ikke være sanger eller utdannet sangpedagog for å drive kor, men det er viktig å vite hvor man kan hente ressurser fra når man ikke har dem selv.

Til toppen

Kilder

Skriftlige kilder

Arder, Nanna-Kristin: Sangeleven i fokus (Gyldendal)

Bjørkøy, Svein: Musikklederpermen, kapittel om sangstemmen (Indremisjonsselskapet)

Brown, Oren: Discover your voice (Singular Publishing Group)

Eken, Susanna: Den menneskelige stemme (Hans Reitzels forlag)

Kjølberg, Kristin: Ark om oppvarming

Moberg, Ulla og Madeleine Uggla: Sangrösten som hovudinstrument (Edition Reimers)

Muntlige kilder

Brunstad, Asbjørg (sangpedagog)

Kjølberg, Kristin (sangpedagog og lærer ved Foss vgs.)

Til toppen

Tilbake til Hovedside: Artikler