God intonasjon handler i hovedsak om hvordan man treffer en tone, det vil si om man treffer den på en måte som gjør at det høres rent ut. Så hva er det egentlig som er rent og surt?
Dette handler blant annet om svingninger og overtoner og hvordan svingingene passer sammen med andre toner. Det er en kjent sak at det ikke er spesielt pent å høre på nybegynnere som spiller fiolin. Det handler om at de ikke er vant med instrumentet og hvor fingrene skal ligge for å skape de «rene» svingningene. Når de falske tonene klinger, hører de fleste hva som er rent og ikke. Dette handler om at vi er vant til å høre studioinnspilt og redigert musikk. Ørene våre er trent opp til en viss preferanse for de såkalt rene tonene. Tonens forhold til nabotonen er også et viktig element når vi skal bestemme om en tone er ren eller sur. Vi hører gjerne at det er noe som skurrer.
Hva som er rent og ikke kan også variere innenfor musikksjanger. Innenfor blues og folkemusikk er det ikke uvanlig å operere med såkalt «blå» toner som ligger litt over eller under den egentlige tonen. I tillegg har vi også overtoner som er med på å skape klang i instrumentet. Overtoner er andre toner som klinger med samtidig som hovedtonen. Spiller man på munnharpe er det nettopp disse overtonene man benytter seg av. Når vi synger er overtonene med på å skape klang og fylde på lyden som produseres.
Når vi synger derimot, kan det å treffe tonen vise seg å være en utfordring. For de fleste er dette en treningssak. De fleste barn synger som en del av leken, og har det med seg som en del av hverdagen. Etter som man vokser til og blir mer selvbevisst avtar gjerne denne spontane leken med stemmen. Spesielt dersom man ikke blir stimulert hjemme. Nå skal det sies at det alltid finnes unntak. Man kan godt vokse opp i et musikalsk hjem og allikevel ha problemer med å treffe tonene.
Mange hører at de ikke treffer tonen, men vet ikke hva de skal gjøre for å få det til, mens noen hører ikke selv at de synger surt og blir etterhvert oppmerksom på det ved at noen andre påpeker det. Jeg har hatt flere voksne elever som har fått kommentert at de ikke kan synge som barn og som dermed ikke har sunget noe mer i det hele tatt. Det gjør meg alltid så vondt, for hva skjer når man ikke bruker en muskel? Den visner og blir så og si ubrukelig. Rundt stemmebåndene sitter det flere små, finstemte muskler som arbeider sammen. Når vi synger mye trenes de opp til å kunne jobbe finstemt og godt sammen. Dersom vi aldri synger, sier det seg selv at resultatet ikke blir særlig bra.
La meg ta meg selv som eksempel. Jeg var heldig å vokse opp med en mor som sang for og med meg hver eneste dag, men jeg sang virkelig ikke spesielt pent da jeg var liten. Vi har en del opptak fra den gang, og jeg høres ut som en kråke. Ikke falskt akkurat, men skjærende og skurrete. Jeg har vært heldig og fått mange muligheter til å trene på sangen gjennom kor osv, men jeg har alltid måttet jobbe hardt for å vedlikeholde instrumentet mitt. Hvorfor forteller jeg deg dette? Fordi det å synge rent eller surt som regel (minus de 4% som er tonedøve) handler om trening. Du kan øve opp både øret ditt, dvs evnen din til å høre om du synger surt, og den muskulære evnen din til å treffe tonene.
Så hva kan man gjøre for å synge renere?
I tillegg til at man faktisk må bruke instrumentet jevnlig, så er det en rekke fysioligiske elementer som kan forårsake at man synger surt. Det kan være spenninger i tunge, kjeve og nakke. Det kan også være at man ikke kan sangen skikkelig, eller at den rett og slett ligger i en toneart som er for høy eller for lav for stemmen din. Min far f.eks har aldri vært noen stor sanger, men dersom han får starte på en sang slik at det blir i et naturlig leie for han, så funker det ganske greit.
Hva kan du så gjøre for å komme i gang med denne treningen? For det er trening. I likhet med toppidrettsutøveren er den proffesjonelle sangeren avhengig av akkurat de samme tingene – god balanse mellom jevnlig trening, søvn og hvile. Det er ingen sangere som bare ER dyktige. De har lagt ned mange timer med å lære seg sanger, teknikker uttrykk osv. Noen har selvfølgelig mer talent enn andre og har lettere for å lære seg det, men slike finnes det på alle områder i livet.
Dersom du strever med å høre om du synger rent eller surt, vil du trenge en sang-kompis. Det vil si en du er trygg på som kan være ørene dine inntil stemmen din og ørene dine har trent seg opp til å fungere sammen. Bruk et instrument som du kan herme etter og gjenta en og en tone, eller herm etter kompisen din. Er du på dette nivået lønner det seg og etterhvert velge helt enkle barnesanger som du kan synge på fordi disse gjerne er bygd opp med få toner, f.eks. «Blinke, blinke, stjerne lill»
For deg som hører at du synger surt, men allikevel ikke treffer tonene, gjelder det å finne ut hva som forårsaker dette. Sjekk om du er avspent i tungen, at den ikke spenner seg bakover osv. Bli oppmerksom på innpusten din, er den avspent eller trekker du luften kjapt inn? Har du spenninger i skuldre å nakke? Alle disse tingene kan gjøre det vanskelig å synge rent. Det aller beste er å få noen til å hjelpe deg. Noen som kan synge litt og som du kan utforske stemmen din sammen med. Det behøver ikke være en sangpedagog, men dette er selvfølgelig det beste og mest effektive. En sangpedagog er godt trent i å både se og høre hva som er årsaken til intonasjonsproblemer.
Da gjenstår det bare for meg å ønske deg lykke til med å utforske stemmen din! Ikke glem å teste ut gratiskurset vårt som er rettet mot nettopp sangere som er helt nybegynnere og kanskje strever med å synge surt og tenker at de ikke kan synge.
Alle kan synge, og alle kan ha glede av å bruke stemmen sin!
Varm hilsen fra
Vokalist.no 